Kart / Historie

Kart 1809 Optisk Telegraf

Siljeholmen er vist på et gammelt kart fra 1809. Kartet viser den Optiske Telegrafen som strekker seg langs hele kysten. Hele kartet ligger på Fredrikstad Kommune sine web sider.

http://kart.fredrikstad.kommune.no/webdocs/Fredrikstad/historiskeKart/bilder/Optisk_telegraf_1809.jpg

Losmerke

Ved hytta til Frank Kiltveit er det hugget et Losmerke i svaberget. Merke er ca 10 cm i diameter og befinner seg 1-2 meter fra nordøstre hjørne på hytta.

Siljeholmen kart


Du kan zoome inn/ut og flytte deg rundt på kartet med musa:

http://www.norgeskart.no/#15/266783/6561092

Siljeholmen 1814

Siljeholmen ble benyttet av svenske soldater som leirplass sommeren 1814, dette skriver arkeologen Erling Johansen i sin bok ”Mot Fredrikstad! 1814” fra 1966.

Kort fortalt er historien at Danmark-Norge var på den tapende parts side i Napolionskrigene og etter Napoleons nederlag inngikk kongene av Sverige og Danmark-Norge en avtale i Kiel 14 januar 1814 som skulle overgi kongeriket Norge til kongeunion med Sverige. Som vi alle vet var ikke dette ønsket i Norge og vi fikk vår grunnlov 17 mai 1814 og valgte den danske prins Christian Fredrik til konge samme dag.

Svenskene var fast bestemt på å sette makt bak kravet om kongeunion med Sverige og i juli 1814 samlet de 10 orlogsfartøyer ute ved Koster og ca. 65 kanonskonnerter/kanonsjalupper og en rekke andre båter med ca. 4500 soldater i farvannene utenfor Strømstad. Til sammenligning hadde nordmennene 287  soldater på Kirkøy og de østre øyer og disponerte ca. 40 kanonsjalupper/kanonjoller i Hærfølrenna, Gravningsund, Skjærhalden og tilstøtende områder.

Etter en dags utsettelse på grunn av vindstille besluttet svenskene å angripe den 27 juli 1814. Dette kom ikke overraskende på den norske besetningen som på ”et godt Kanonskud” avstand kunne se det blinke i svenskenes våpen. Kommandørkaptein Fasting hadde imidlertid besluttet, etter kongens ordre, samme natt å evakuere den norske kanonbåtflotiljen for ikke å ofre denne. Klokken 23 var alt klart, og den lange rekken av skip satte straks nordover Skjærhaldenfjorden for å gå på østsiden av Kirkøy i ly av nattemørket. Rett før soloppgang 27 juli kunne den svenske utkikken på fjellet Vagnaren observere at de norske båtene var borte fra sine tidligere posisjoner og befant seg nå på vei mot Singlefjorden med ¾ knops fart.

Svenskene tok opp forfølgelsen og sendte også båter opp Løperen i et forsøk på å avskjære nordmennene. Fort gikk det imidlertid ikke, man måtte ro fordi det fortsatt var vindstille. Tre norske fartøyer, proviantbriggen og to eskorterende kanonsjalupper ble hengende langt etter de andre norske båtene som var kommet til Slevik og på vei i sikkerhet til den andre siden av Oslofjorden. Ved 12 tiden var en svensk ”barkasse” i ferd med å innhente den norske proviantbriggen ved Ramsøy og denne ble derfor stukket i brann av det norske mannskapet. Svenskene oppga forfølgelsen ved Arisholmene og vendte tilbake til Puttesundet sør for Kjøkøya, og hit kom også de andre avdelingene. Hovedstyrken (40 kanonsjalupper) ble dog senere på dagen dirigert til Damholmene nord for Kirkeøya og gikk i stilling der.

Erling Johansen skriver videre i sin bok: Selve Kjøkøya, som bare var besatt av norske vaktposter, ble erobret ved et raskt lite infanteriangrep, og også de nærmeste holmene sør og vest for Puttesundet tok svenskene i besittelse. På Siljeholmen finnes det ennå flere spor etter noen primitive hytter av jord og stein som sannsynligvis skriver seg fra dette og andre svenske besøk i 1814. Svenskene var nemlig vant til å kampere i dens slags selvbygde hytter.

Cøster (Fredrik Cøster 17-årig fenrik og senere skald) beretter at landgange på Kjøkøya skjedde ved en grund ”stenig” strand hvorfra en soldatgruppe rykket ”berget uppføre” mens en annen ”drog sig kring vestra stranden af øn”. Det viser at langangstroppene er gått fra borde i Ekebukt på øyas sørøstside eller ved Putten lengst i sør. Nordmennene forsøkte å stanse dem med en ”liflig jægareeld” som imidlertid ikke voldte annen skade enn at noen av svemskene måtte til forbinding. Men de norske vaktstyrkene ble snart drevet tilbake, de rakk ikke engang å stikke fyr på den optiske signalstasjonen før de dro over Kjøkøysundet. Nordmennene fortsatte riktignok skytingen fra Kråkerøy-siden, men etter Cøsters utsagnble de straks skremt bort av en svensk kanonsjalupp som hadde lagt seg i le ”bakom en stor sten” og fyrte løs på stranden med ”drufhagl” (kanonskudd som bestående av druestore blykuler).

Erling Johansen mener at den svenske kanonsjalupp lå bak Håholmen eller Bukkholmen. Kråkerøy ble besatt etter noen dager og Fredrikstad kapitulerte 4 august 1814. Til sist ble Mossekonvensjonen av 14 august undertegnet. Christian Frederik måtte frasi seg Norges trone og returnere til Danmark etter å ha sammenkalt et overordentlig Storting og lagt makten i dets hender.

Les mere fra Erling Johansen sin bok ”Mot Fredrikstad! 1814”  i Fredrikstad Museums årbok MindreAlv, 1814 spesialutgave.

Flyfoto fra 1957


Hvaler kommune har lagt ut noen gamle flyfoto fra Siljeholemen år 1957.

http://www.of.fylkesbibl.no/flyfoto/hvaler/side7.html